Kjerringsveiven

Hva er det som får tusenvis av damer i alle aldre til å strømme til Rjukan den første helgen i september hvert år? Svaret er Kjerringsveiven. Har du lyst til å bli med på en uforglemmelig tur, har du sjansen nå.  

For fjortende år på rad arrangeres den populære marsjen Kjerringsveiven langs Telemarks høyeste fjell Gaustatoppen.

 Den ni kilometer lange løypa strekker seg over et variert fjellterreng med fantastisk utsikt over Rjukan, Vestfjorddalen og Hardangervidda.

Akkurat passe stor

May Britt Dahle har vært leder for fjellmarsjen i tolv år, og ser fram til helgens store begivenhet.

−     Vi gleder oss veldig til årets Kjerringsveiv. Da vi startet opp første gangen var det tusen deltagere, marsjen har vokst jevnt og trut og nå ligger vi på pluss minus to tusen deltagere, sier hun.

Dahle forteller at de ikke har noen ambisjon om å vokse seg noe særlig større, fordi det er viktig at deltagerne føler at de blir tatt hånd om.

Naturopplevelsen

 Hun er heller ikke i tvil om hvorfor Kjerringsveiven har blitt en av de største marsjene i Norge.

−     Det er nok den totale pakka Kjerringsveiven kan tilby. Naturopplevelsen står i fokus, samtidig som det er sosialt samvær med andre jenter. Det er heller ingen tidtaking, og alle går i sitt eget tempo. Vi tilbyr et flott kulturarrangement med «Kjerringtorv» hvor de selger produkter kvinner selv har produsert, og det blir også gladjazz etter marsjen i sentrum, sier hun.

Nytt av året

I år vil det også bli overraskelser ute i løypa. Dahle nekter å røpe hva damene skal få oppleve underveis. Det som er helt sikkert er at det vil bli kulturinnslag og seterkost når damene ankommer Selstali Seter.

−     For første gang vil også to damer fra Guatemala bli med oss på marsjen. Når du går Kjerringsveiven er du samtidig med å gi bidrag til kvinner i Guatemala. Startarmbåndet er produsert i Montecristo, og vi er glade for å hjelpe kvinnene der med å komme i gang med å produsere varer for salg, sier hun.

Dahle forteller at de i år skal arrangere fotokonkurranse med de beste blinkskuddene fra årets marsj og tidligere Kjerrinsveiver. Det vil bli flotte premier, forsikrer hun.

Kunstutstilling

Tinn kunstforening har offisiell åpning av årets Kjerringsveivutstilling 2012, lørdag klokken 16:00 i storsalen i Folkets Hus.

Eli Samuelsen i Tinn kunstforening holder på med de siste forberedelsene da jeg treffer henne. Hun er svært fornøyd med å kunne presentere kunstneren Merethe Løndal sine bilder.

−     Hun er en stor kunstner, som har gjort det bra både i utlandet og her hjemme. Hun har et helt spesielt blikk, hun er god teknisk, og bruker mye speiling i bildene sine, sier hun.

Konferansier Randi Mossing skyter inn at det vil bli et helt unikt møte mellom kunstneren og artisten Linnea Dale under åpningen.

Løndal spurte spesifikt om å jobbe sammen med Linnea på dette prosjektet, og de vil bli akkomodert av musikerne Trond Mathisen på sax og Helge Ellingsen på bass.

Anette Nordhov Dale i Kjerringsveiven understreker at publikum må møte presis klokken 16:00 lørdag for å få med seg åpningen. Hun legger til at her er også menn velkommen for en flott aften.

Det er mulig å melde seg på Kjerringsveiven helt fram til klokka halv tolv lørdag formiddag, de første bussene drar fra Rjukan klokka 08:00 opp til Svineroi, hvor marsjen starter. Vel møtt!

For mere informasjon trykk på lenken under:

http://kjerringsveiven.no/no

Verdens tøffeste konkurranse

I helgen gikk startskuddet for Norseman, et løp som ikke akkurat passer for oss vanlige mosjonister.

Da jeg nettopp hadde flyttet til Rjukan ble jeg veldig overrasket da jeg så noen personer som vaklet seg bortover veien forbi Miland. Det så ut som de holdt på å krepere, og jeg tenkte for meg selv at hadde jeg vært i så dårlig form, hadde jeg aldri giddet å deltatt i noe løp. Lite visste jeg da at deltagerne var med i en av verdens tøffeste konkurranser, og at de hadde svømt 3,8 kilometer i iskaldt vann, syklet 18 mil, før de så skulle løpe en maraton opp til toppen av selveste Gaustatoppen..

Først nå går det opp for meg hvilken utrolig prestasjon deltagerne gjennomførte.

Blant de hundre beste

David Sanna fra Porsgrunn deltok på sitt første Norseman xtreme triathlon i helga, og han klarte også å komme blant de hundre beste.

–         Jeg ble nummer 82, og kom inn på tiden 13:44, sier han.

Sanna forteller at han kjenner det godt i beina nå, han er støl og har noen småskader etter gjennomføringen av den tøffeste endagskonkurransen i verden.

–         Jeg begynte først i fjor høst å trene mot Norseman, og det var svømmingen jeg var mest bekymret for, løping og spesielt sykkeldistansen var jeg ganske sikker på at skulle gå greit, sier han.

Holdt på å bryte

Den tidligere norgesmesteren i boksing har alltid holdt seg i god form, han var også med i jegerkorpset da han i sin tid gjennomførte førstegangstjenesten.

–         Det var både spennende og litt skummelt da vi ble kjørt i ferge ut i Eidsfjord klokken fire om natten, før vi hoppet ut i det kalde vannet. Jeg tipper det var rundt 15 grader, men temperaturen ble målt helt ned i ni grader under den 3,8 kilometer lange distansen vi skulle svømme, sier han.

Starten gikk fint, men etterhvert fikk han krampe i beina, og han trodde på et tidspunkt at han måtte komme til å bryte løpet.

−         Etter at jeg hadde svømt med krampe og i tillegg også svømt litt i feil retning slo jeg raskt fra meg målet mitt om å klare løpet under 13 timer. Da jeg kom meg opp på land var jeg nummer 160. Det var akkurat der grensen gikk for om man skulle få muligheten til å løpe opp Gaustatoppen eller ikke, sier han og legger til

−         Bare de 160 første får muligheten til å fullføre, så nå var det om å gjøre å passere så mange som mulig på sykkel, og jeg klarte å innhente 90 stykker, sier han.

Mye trening ligger bak

Etter 18 mil på sykkel over Hardangervidda er det tid for en maraton. De fleste av oss ville mistet motet i det øyeblikket Gaustatoppen plutselig kommer til syne i det fjerne. Det å vite at nå skal jeg «bare» løpe opp på toppen av det 1883 meter høye fjellet der, ville virket helt fysisk umulig. Men ikke for alle.

−         Da jeg så Gaustatoppen, skjønte jeg at jeg ville klare å gjennomføre løpet, det ble en ekstra «boost» å vite at der er målet, sier han.

David har alltid vært glad i å trene, han har alltid syklet til jobb, men siden i høst har han måttet trene mellom åtte til femten timer i uka for å gjøre kroppen klar. Sykling på langturer, intervalltrening, og selvfølgelig mye svømmetrening. Han forteller at det også hjalp ekstra bra at en heiagjeng på 15 stykker heiet han frem mot målet. Som de fleste deltagerne hadde han følgebil, og kona hans Lola fulgte han opp den siste etappen.

−         Det er ekstremt viktig å spise og drikke nok i det man begir seg opp de bratte bakkene, for å unngå kramper, forteller han.

Målet

David forteller at det var en utrolig lettelse å komme opp på toppen av Gaustatoppen.

−         Det var helt topp, og det var en fantastisk tilfredstillelse å endelig nå målet, sier han.

På spørsmål om han kommer til å stille i neste års løp, kommer svaret kjapt.

−         Nei, jeg tror ikke det. Nå har jeg klart dette, og tror det får bli med den ene gangen.

Han utelukker likevel ikke at han ikke kommer til å gjennomføre en triatlon igjen. Iron Man i England gjenstår, og den skal vist nok være enda hardere, hvis det er mulig.

−         Det er mange år frem i tid, i alle fall fem - seks, sier han muntert og legger til

−         Akkurat nå går jeg rundt med isposer på de hovne beina mine, og håper de er klare til Helterittet til helga.

Ikke for alle

Det å delta i noe så ekstremt som en triatlon av dette kaliberet passer nok ikke for alle. Man må være mer enn gjennomsnittlig interessert i å trene, være ekstremt motivert, og klare å takke pent nei til en hver form for fest som innebærer alkohol som kan ødelegge formen din.

−         Du må være glad i å være i aktivitet, og du må også tåle en del smerter i kroppen din. «No pain, no gain», avslutter han.

Se videosnutten fra Norseman på linken under

http://www.youtube.com/watch?v=f3D51tmXfIk