I helgen gikk startskuddet for Norseman, et løp som ikke
akkurat passer for oss vanlige mosjonister.
Da jeg
nettopp hadde flyttet til Rjukan ble jeg veldig overrasket da jeg så noen
personer som vaklet seg bortover veien forbi Miland. Det så ut som de holdt på
å krepere, og jeg tenkte for meg selv at hadde jeg vært i så dårlig form, hadde
jeg aldri giddet å deltatt i noe løp. Lite visste jeg da at deltagerne var med
i en av verdens tøffeste konkurranser, og at de hadde svømt 3,8 kilometer i
iskaldt vann, syklet 18 mil, før de så skulle løpe en maraton opp til toppen av
selveste Gaustatoppen..
Først nå går
det opp for meg hvilken utrolig prestasjon deltagerne gjennomførte.
Blant de hundre beste
David Sanna fra Porsgrunn deltok på sitt første Norseman
xtreme triathlon i helga, og han klarte også å komme blant de hundre beste.
–
Jeg ble nummer 82, og kom inn på tiden 13:44,
sier han.
Sanna
forteller at han kjenner det godt i beina nå, han er støl og har noen småskader
etter gjennomføringen av den tøffeste endagskonkurransen i verden.
–
Jeg begynte først i fjor høst å trene mot
Norseman, og det var svømmingen jeg var mest bekymret for, løping og spesielt
sykkeldistansen var jeg ganske sikker på at skulle gå greit, sier han.
Holdt på å bryte
Den tidligere norgesmesteren i boksing har alltid holdt
seg i god form, han var også med i jegerkorpset da han i sin tid gjennomførte førstegangstjenesten.
–
Det var både spennende og litt skummelt da vi
ble kjørt i ferge ut i Eidsfjord klokken fire om natten, før vi hoppet ut i det
kalde vannet. Jeg tipper det var rundt 15 grader, men temperaturen ble målt
helt ned i ni grader under den 3,8 kilometer lange distansen vi skulle svømme,
sier han.
Starten gikk
fint, men etterhvert fikk han krampe i beina, og han trodde på et tidspunkt at
han måtte komme til å bryte løpet.
−
Etter at jeg hadde svømt med krampe og i tillegg
også svømt litt i feil retning slo jeg raskt fra meg målet mitt om å klare
løpet under 13 timer. Da jeg kom meg opp på land var jeg nummer 160. Det var
akkurat der grensen gikk for om man skulle få muligheten til å løpe opp
Gaustatoppen eller ikke, sier han og legger til
−
Bare de 160 første får muligheten til å fullføre,
så nå var det om å gjøre å passere så mange som mulig på sykkel, og jeg klarte
å innhente 90 stykker, sier han.
Mye trening ligger bak
Etter 18 mil på sykkel over Hardangervidda er det tid for
en maraton. De fleste av oss ville mistet motet i det øyeblikket Gaustatoppen
plutselig kommer til syne i det fjerne. Det å vite at nå skal jeg «bare» løpe
opp på toppen av det 1883 meter høye fjellet der, ville virket helt fysisk umulig.
Men ikke for alle.
−
Da jeg så Gaustatoppen, skjønte jeg at jeg ville
klare å gjennomføre løpet, det ble en ekstra «boost» å vite at der er målet,
sier han.
David har alltid vært glad i å trene, han har alltid
syklet til jobb, men siden i høst har han måttet trene mellom åtte til femten
timer i uka for å gjøre kroppen klar. Sykling på langturer, intervalltrening,
og selvfølgelig mye svømmetrening. Han forteller at det også hjalp ekstra bra
at en heiagjeng på 15 stykker heiet han frem mot målet. Som de fleste
deltagerne hadde han følgebil, og kona hans Lola fulgte han opp den siste
etappen.
−
Det er ekstremt viktig å spise og drikke nok i
det man begir seg opp de bratte bakkene, for å unngå kramper, forteller han.
Målet
David forteller at det var en utrolig lettelse å komme opp
på toppen av Gaustatoppen.
−
Det var helt topp, og det var en fantastisk
tilfredstillelse å endelig nå målet, sier han.
På spørsmål om han kommer til
å stille i neste års løp, kommer svaret kjapt.
−
Nei, jeg tror ikke det. Nå har jeg klart dette,
og tror det får bli med den ene gangen.
Han utelukker likevel ikke at
han ikke kommer til å gjennomføre en triatlon igjen. Iron Man i England gjenstår,
og den skal vist nok være enda hardere, hvis det er mulig.
−
Det er mange år frem i tid, i alle fall fem - seks,
sier han muntert og legger til
−
Akkurat nå går jeg rundt med isposer på de hovne
beina mine, og håper de er klare til Helterittet til helga.
Ikke for alle
Det å delta i noe så ekstremt som en triatlon av dette
kaliberet passer nok ikke for alle. Man må være mer enn gjennomsnittlig interessert
i å trene, være ekstremt motivert, og klare å takke pent nei til en hver form
for fest som innebærer alkohol som kan ødelegge formen din.
−
Du må være glad i å være i aktivitet, og du må
også tåle en del smerter i kroppen din. «No pain, no gain», avslutter han.
Se
videosnutten fra Norseman på linken under
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar