Kjerringsveiven

Hva er det som får tusenvis av damer i alle aldre til å strømme til Rjukan den første helgen i september hvert år? Svaret er Kjerringsveiven. Har du lyst til å bli med på en uforglemmelig tur, har du sjansen nå.  

For fjortende år på rad arrangeres den populære marsjen Kjerringsveiven langs Telemarks høyeste fjell Gaustatoppen.

 Den ni kilometer lange løypa strekker seg over et variert fjellterreng med fantastisk utsikt over Rjukan, Vestfjorddalen og Hardangervidda.

Akkurat passe stor

May Britt Dahle har vært leder for fjellmarsjen i tolv år, og ser fram til helgens store begivenhet.

−     Vi gleder oss veldig til årets Kjerringsveiv. Da vi startet opp første gangen var det tusen deltagere, marsjen har vokst jevnt og trut og nå ligger vi på pluss minus to tusen deltagere, sier hun.

Dahle forteller at de ikke har noen ambisjon om å vokse seg noe særlig større, fordi det er viktig at deltagerne føler at de blir tatt hånd om.

Naturopplevelsen

 Hun er heller ikke i tvil om hvorfor Kjerringsveiven har blitt en av de største marsjene i Norge.

−     Det er nok den totale pakka Kjerringsveiven kan tilby. Naturopplevelsen står i fokus, samtidig som det er sosialt samvær med andre jenter. Det er heller ingen tidtaking, og alle går i sitt eget tempo. Vi tilbyr et flott kulturarrangement med «Kjerringtorv» hvor de selger produkter kvinner selv har produsert, og det blir også gladjazz etter marsjen i sentrum, sier hun.

Nytt av året

I år vil det også bli overraskelser ute i løypa. Dahle nekter å røpe hva damene skal få oppleve underveis. Det som er helt sikkert er at det vil bli kulturinnslag og seterkost når damene ankommer Selstali Seter.

−     For første gang vil også to damer fra Guatemala bli med oss på marsjen. Når du går Kjerringsveiven er du samtidig med å gi bidrag til kvinner i Guatemala. Startarmbåndet er produsert i Montecristo, og vi er glade for å hjelpe kvinnene der med å komme i gang med å produsere varer for salg, sier hun.

Dahle forteller at de i år skal arrangere fotokonkurranse med de beste blinkskuddene fra årets marsj og tidligere Kjerrinsveiver. Det vil bli flotte premier, forsikrer hun.

Kunstutstilling

Tinn kunstforening har offisiell åpning av årets Kjerringsveivutstilling 2012, lørdag klokken 16:00 i storsalen i Folkets Hus.

Eli Samuelsen i Tinn kunstforening holder på med de siste forberedelsene da jeg treffer henne. Hun er svært fornøyd med å kunne presentere kunstneren Merethe Løndal sine bilder.

−     Hun er en stor kunstner, som har gjort det bra både i utlandet og her hjemme. Hun har et helt spesielt blikk, hun er god teknisk, og bruker mye speiling i bildene sine, sier hun.

Konferansier Randi Mossing skyter inn at det vil bli et helt unikt møte mellom kunstneren og artisten Linnea Dale under åpningen.

Løndal spurte spesifikt om å jobbe sammen med Linnea på dette prosjektet, og de vil bli akkomodert av musikerne Trond Mathisen på sax og Helge Ellingsen på bass.

Anette Nordhov Dale i Kjerringsveiven understreker at publikum må møte presis klokken 16:00 lørdag for å få med seg åpningen. Hun legger til at her er også menn velkommen for en flott aften.

Det er mulig å melde seg på Kjerringsveiven helt fram til klokka halv tolv lørdag formiddag, de første bussene drar fra Rjukan klokka 08:00 opp til Svineroi, hvor marsjen starter. Vel møtt!

For mere informasjon trykk på lenken under:

http://kjerringsveiven.no/no

Verdens tøffeste konkurranse

I helgen gikk startskuddet for Norseman, et løp som ikke akkurat passer for oss vanlige mosjonister.

Da jeg nettopp hadde flyttet til Rjukan ble jeg veldig overrasket da jeg så noen personer som vaklet seg bortover veien forbi Miland. Det så ut som de holdt på å krepere, og jeg tenkte for meg selv at hadde jeg vært i så dårlig form, hadde jeg aldri giddet å deltatt i noe løp. Lite visste jeg da at deltagerne var med i en av verdens tøffeste konkurranser, og at de hadde svømt 3,8 kilometer i iskaldt vann, syklet 18 mil, før de så skulle løpe en maraton opp til toppen av selveste Gaustatoppen..

Først nå går det opp for meg hvilken utrolig prestasjon deltagerne gjennomførte.

Blant de hundre beste

David Sanna fra Porsgrunn deltok på sitt første Norseman xtreme triathlon i helga, og han klarte også å komme blant de hundre beste.

–         Jeg ble nummer 82, og kom inn på tiden 13:44, sier han.

Sanna forteller at han kjenner det godt i beina nå, han er støl og har noen småskader etter gjennomføringen av den tøffeste endagskonkurransen i verden.

–         Jeg begynte først i fjor høst å trene mot Norseman, og det var svømmingen jeg var mest bekymret for, løping og spesielt sykkeldistansen var jeg ganske sikker på at skulle gå greit, sier han.

Holdt på å bryte

Den tidligere norgesmesteren i boksing har alltid holdt seg i god form, han var også med i jegerkorpset da han i sin tid gjennomførte førstegangstjenesten.

–         Det var både spennende og litt skummelt da vi ble kjørt i ferge ut i Eidsfjord klokken fire om natten, før vi hoppet ut i det kalde vannet. Jeg tipper det var rundt 15 grader, men temperaturen ble målt helt ned i ni grader under den 3,8 kilometer lange distansen vi skulle svømme, sier han.

Starten gikk fint, men etterhvert fikk han krampe i beina, og han trodde på et tidspunkt at han måtte komme til å bryte løpet.

−         Etter at jeg hadde svømt med krampe og i tillegg også svømt litt i feil retning slo jeg raskt fra meg målet mitt om å klare løpet under 13 timer. Da jeg kom meg opp på land var jeg nummer 160. Det var akkurat der grensen gikk for om man skulle få muligheten til å løpe opp Gaustatoppen eller ikke, sier han og legger til

−         Bare de 160 første får muligheten til å fullføre, så nå var det om å gjøre å passere så mange som mulig på sykkel, og jeg klarte å innhente 90 stykker, sier han.

Mye trening ligger bak

Etter 18 mil på sykkel over Hardangervidda er det tid for en maraton. De fleste av oss ville mistet motet i det øyeblikket Gaustatoppen plutselig kommer til syne i det fjerne. Det å vite at nå skal jeg «bare» løpe opp på toppen av det 1883 meter høye fjellet der, ville virket helt fysisk umulig. Men ikke for alle.

−         Da jeg så Gaustatoppen, skjønte jeg at jeg ville klare å gjennomføre løpet, det ble en ekstra «boost» å vite at der er målet, sier han.

David har alltid vært glad i å trene, han har alltid syklet til jobb, men siden i høst har han måttet trene mellom åtte til femten timer i uka for å gjøre kroppen klar. Sykling på langturer, intervalltrening, og selvfølgelig mye svømmetrening. Han forteller at det også hjalp ekstra bra at en heiagjeng på 15 stykker heiet han frem mot målet. Som de fleste deltagerne hadde han følgebil, og kona hans Lola fulgte han opp den siste etappen.

−         Det er ekstremt viktig å spise og drikke nok i det man begir seg opp de bratte bakkene, for å unngå kramper, forteller han.

Målet

David forteller at det var en utrolig lettelse å komme opp på toppen av Gaustatoppen.

−         Det var helt topp, og det var en fantastisk tilfredstillelse å endelig nå målet, sier han.

På spørsmål om han kommer til å stille i neste års løp, kommer svaret kjapt.

−         Nei, jeg tror ikke det. Nå har jeg klart dette, og tror det får bli med den ene gangen.

Han utelukker likevel ikke at han ikke kommer til å gjennomføre en triatlon igjen. Iron Man i England gjenstår, og den skal vist nok være enda hardere, hvis det er mulig.

−         Det er mange år frem i tid, i alle fall fem - seks, sier han muntert og legger til

−         Akkurat nå går jeg rundt med isposer på de hovne beina mine, og håper de er klare til Helterittet til helga.

Ikke for alle

Det å delta i noe så ekstremt som en triatlon av dette kaliberet passer nok ikke for alle. Man må være mer enn gjennomsnittlig interessert i å trene, være ekstremt motivert, og klare å takke pent nei til en hver form for fest som innebærer alkohol som kan ødelegge formen din.

−         Du må være glad i å være i aktivitet, og du må også tåle en del smerter i kroppen din. «No pain, no gain», avslutter han.

Se videosnutten fra Norseman på linken under

http://www.youtube.com/watch?v=f3D51tmXfIk

På ferie med familien?

Sommeren har ikke har vist seg fra sin beste side ennå, men det er ingen grunn til panikk. Ta med barna til Håvardsrudseter, møt Rotta Rudulf på Vemork, eller ta en tur i Rjukanbadet. Mulighetene er mange.

Etter tre dager med regn og rastløse barn, kan hytta ofte føles litt liten. Da kan det være lurt å bytte beite.

Her kommer noen tips til deg som ferierer med barn i sommer.

Seterliv

Håvardsrud Seterliv drives av Odelsjenta Ingebjørg Håvardsrud. Hver sommer tar hun med seg barna og alle dyrene opp til setra på Dakkeset. Sesongen åpnet sist helg, og barnefamiliene har allerede begynt å innta setra.

Å få muligheten til å kose med kaninunger, andunger og kyllinger er en sikker vinner for de minste barna.

−         Vi har et vi et rikt dyreliv, og et tilbud som passer for barn i alle aldre. Her kan de mate griser, kose med Koppelam, være med å hente kuer, eller plukke egg, sier Håvardsrud.

Hun forteller også at de har fire hester, og at mange benytter sjansen til å få seg en liten ridetur under besøket.

−         Nytt av året er en egen snekkerbu vi har satt opp. Her kan barna lage sin egen fjøskrakk, sier hun

Kortreist mat

Håvardsrud seter er også kjent for sin gode setermat. Dette er kortreist mat i ordets rette forstand, her lager de smør, prim, rømme, og ost selv. De selger også spekekjøtt, flatbrød, rømmegrøt, og alt som hører til skikkelig seterkost.

         -  Vi selger også «Kaku» eller lapp som det heter her, eller kanskje det du forbinder med en vaffel, sier hun muntert.

Rotta Rudolf er løs

Norsk industriarbeidermuseum er en av de mest besøkte turistattraksjonene i Tinn. I sommer har de også lagt til rette for at de aller yngste gjestene skal få sitt. Her kan barna møte Vemorks egen museumsrotte, Rudolf.

Ingen er helt sikker på hvor gammel han egentlig er, men det ryktes om flere hundre år.

Eirik Øygarden har jobbet mange år som museumsguide, og mener Rotta Rudolf er et bra tilbud for barna i sommer.

−         Ved å se historien gjennom en rottes øyne, blir det en personlig fortelling om rottas liv gjennom mer en 200 år i Vestfjorddalen, sier han og legger til

−         Jeg tror barn i alle aldre kan like dette, i den siste gruppa jeg nettopp hadde, var det de eldste barna som lo mest, sier han.

Mandag, onsdag og fredag klokken 13.00 forteller Rudolf Rjukans spennende historie, slik som han opplevde den. Tilbudet vil vare ut hele juli måned.

I lekeavdelingen i andre etasje kan barna bygge LEGO eller papphus, eller se en film, hvis de heller fortrekker det.

Rjukanbadet

 Rjukanbadet er et av Norges mest moderne badeanlegg, med egen uteavdeling. Her kan dere prøve ut velværebasseng, strømningskanal, motstrømsdyser, varmekulp, eller bare slappe av i et boblebad. Rjukanbadet har også en egen familieavdeling med lekebasseng og opplæringsbasseng med 33 grader i vannet. For de som har lyst på litt mer fart og spenning, har de stupebrett og vannsklie også.

For mer informasjon om åpningstider, trykk på linken under.

http://www.rjukanbadet.no/tekst/tider.html

Snutebussen

For barnefamilier som har lyst på en liten runde rundt i byen for å bli bedre kjent med Rjukan, kan en tur med Snutebussen anbefales. Her kjører barn under 15 år gratis, og for de aller minste kan det være gøy å prøve en ordentlig sjåførlue, mens de blir med på en guidet tur gjennom byen. Snutebussen kjører hver dag klokka tolv fra Torget.

Valget er ditt!

God tur!

På tur i Tinn

Vestfjorddalen i Tinn kommune er rik på historier. Alt fra sabotørenes spennende aksjoner, verdens siste gjennværende togferge Ammonia, den nyåpnede Solstien bygget av sherpaer fra Nepal eller rett og slett selve industristedet Rjukan. I sommer kan du få oppleve historien fra lokale erfarende guider.

Bjørg Rist i Rjukan og Tinn Guide service kjenner Rjukan som sin egen bakgård. Når sommersesongen nå er i gang, og turistene strømmer til Tinn, kan hun tilby en rekke ulike guidede turer.

I Sabotørenes fotspor

En av de viktigste sabotøraksjonene under andre verdenskrig foregikk i tungtvannsanlegget på Vemork. Den spektakulære aksjonen er den militæroperasjonen i Norge som er mest kjent internasjonalt. Det ble ikke løsnet ett eneste skudd, og sabotørgruppen trakk seg tilbake over Vemork-juvet, opp til Hardangervidda og forsvant sporløst før Tyskerne i det hele tatt skjønte hva som hadde foregått.

Nå kan du følge i fotsporene til Sabotørene med en guidet tur hver tirsdag, torsdag, og søndag.

−         Vi åpner første gang torsdag 28. juni, og holder på hver uke frem til 14. august, sier Bjørg Rist.

Hvis du har lyst til å være med på en guidet tur, er det oppmøte ved parkeringsplassen på Vemork klokken 12.00.

Derfra tar man lokalbuss til Rjukan Fjellstue, ca 10 min. Selve turen varer i tre til tre og en halv time, litt avhengig av tempoet til de besøkende.

−         Vi vil stoppe opp åtte til ti ulike steder på turen, for å høre om de fire ulike sabotøraksjonene fra andre verdenskrig. Det er veldig spennende, sier hun og legger til

−         Det kan være lurt å ta med gode sko til turen.

Billetter koster 200 kroner for voksene (over 16 år) og barn er gratis. Billettene kan kjøpes på turistkontoret eller ved å kontakte Rjukan Guide service på tlf: 95723496.

Snutebussen

Hvis man heller er på jakt etter å lære litt om Rjukan by, er det guidede turer med Snutebussen fra torget hver dag klokka 12.00. med oppstart 30.juni.

−         Vi tar deg med på en guidet tur gjennom Sam Eydes gate til Villaveien, og videre opp til Krossobanens nedre stasjon. Vi reiser innom Stallbakken, inn i Næringsparken og langs elva bort til Såheim kraftstasjon som i sin tid var verdens største i sitt slag. Turen går så til Singsing, opp Tveitokjernet og tilbake til Torget, sier Rist.

Billettene koster 100 kroner for voksene (over 15 år) og barn gratis. Billettene kjøpes på turistkontoret.

TRYGVE: Anfinn Maurud forteller at Snutebussen også går under kallenavnet "Trygve", etter en mekaniker ved samme navn som jobbet på bussen fra han var 15 år til han ble 62. Bussen er en Volvo-Bamse fra 1956.

DF «Ammonia»

Togfergen Ammonia som ligger ved Mæl fergeleie ble bygget i 1929 ved Moss Verft & Dokk. Den er helt unik i sitt slag i og med at den er den eneste gjenværende jernbane-dampferge i verden. Fergene DF «Ammonia» og MF «Storegut» var bindepunktet mellom Rjukanbanen som i dag hører under Norsk Industriarbeidermuseum og Tinnosbanen som tilhører NSB.

−         Den guidede turen om bord tar med de besøkende opp på toppen i skinnsalongen hvor direktørene holdt til, og ned på dekket hvor passasjerene og de mer «dødelige» pleide å sitte.  Man får også en tur ned i det dampdrevne maskinrommet på båten, sier hun.

Billettene koster 75 kroner, og den guidede turen starter klokken 1400, og tar en time. Billettene kjøpes på turistkontoret, eller nede på Mæl stasjon.

Solstien

Lørdag 16. juni var det offisiell åpning av den steinsatte Solstien fra Verdens Ende ved Gvepseborg og opp i bjørkeskogen nedenfor «Kanonstillingen». Stien er bygget av sherpaer fra Nepal, som klarer å løfte steiner med en vekt opp til 200 kilo med hodet og pannen. For sommerturistene er dette en enestående sjanse til å oppleve Hardangerviddas flotte natur.

−         Det er oppmøte ved Krossobanens nedre stasjon klokken elleve, og selve turen tar cirka tre timer, forteller Rist.

Lørdag 7. juli starter den første guidede turen, og vil gå hver lørdag de neste seks ukene. Billettene koster 200 kroner (barn gratis), og kan kjøpes på turistkontoret eller ved å kontakte Rjukan Guide service på tlf: 95723496.

GOD TUR!

World Cup i telemark

World Cup telemark på Gaustablikk introduserte parallellkjøring til verden.

Nok en gang skaper Telemark skihistorie. Men denne gangen er det ikke Sondre Norheim som høster lovord.

Med VM i telemark friskt i minne, må jeg innrømme at jeg hadde store forventninger til hvordan World Cupen i telemark kom til å bli. Jeg ble positivt overrasket. Arrangørene viste nok en gang at de klarer å mestre store internasjonale skikonkurranser på Gaustablikk. Nytt av året var også en ny telemark-øvelse som hadde verdenspremiere på fjellet.

Primus motor Kjell-Gunnar Dahle forteller at det er flere tusen timer med hardt arbeid som ligger bak telemarkeventyret.

– Det ligger helt klart mye arbeid bak et så stort arrangement. Det var likevel ekstra spennende i år fordi vi introduserte den nye øvelsen parallell for både publikum, utøvere og ikke minst dommere, sier Dahle.

Showtime

Publikum gliste brett da det ble annonsert over anlegget at Håvard Lilleheie skrenset nedover bakken iført telemarks-nikkers med en trestokk i handa.  Dansegruppa Jazzercise var alt i full gang med sitt sprudlende danse- show, da Lilleheie kastet seg inn i dansen med jazzjentene. Lilleheie ga flatt jern slik han pleier og fungerte utmerket som konferansier under det TV-sendte rennet.

Knallsuksess

Dahle forteller at når man kjører mann mot mann, kan alt skje. Derfor var han også ganske sikker på at den nye øvelsen parallell ville slå an blant publikum.

– Sportslig sett var dette en knallsuksess rett og slett. Vi klarte å sette en standard for konseptet med parallell-kjøring både nasjonalt og internasjonalt, sier Dahle.

Han forteller at han nok kunne ønsket flere mennesker i målområde, og håper enda flere velger å ta turen opp neste år.

– Når vi arrangerer et så stort arrangement er det jo hyggelig at folk stiller opp. Mange fikk med seg festen etterpå, men jeg synes nok hyttefolket her oppe burde satt av minimum en times tid under selve finalen, sier han og legger til

– De skal ikke glemme at et arrangement som dette, tross alt er med på å øke markedsverdien på hyttene deres.

Afterski

Etter rennet fortsatte World Cup-festen på hemsen, eller Sporten. Stemningen sto i taket og bartenderne fikk virkelig kjørt seg. Her var det ikke tid til å sjonglere med flasker, for å si det sånn. Det var en jevn strøm av folk som fylte opp lokalene både oppe og nede.

Før premieutdelingen var det sangopptreden med blant annet MOT-hipp-hopp-artist Ebou Tabbal.

 Sigrid Rykhus var den eneste norske utøveren som kunne bestige pallen. Hun fikk tredje plass og ble utkonkurrert av sin Sveitsiske motstander Amelie Reymond, som ble litt for sterk henne denne gang. Det ble fransk seier for herrene, og Phillipe Lau beviste nok en gang hvem som setter standarden når det kommer til den råeste telemarkskjøringen.

God reklame

Gutta i E-76 ankom Gaustablikk med sin gule limousin, og det tok ikke lang tid før fansen sang med på sine favorittlåter.

Da jeg forlot World Cup-festen rett før midnatt, var det fremdeles kø med folk utenfor som ville inn.

 Alt i alt var det et vellykket arrangement. Den nye parallelløvelsen ble godt mottatt.  Arrangørene på Gaustablikk viste igjen at de klarer å håndtere store internasjonale skikonkurranser.  TV-sendingene ble vist på NRK og Eurosport og sendt til 24 land i Europa. Dette er god reklame for Gaustaområdet og Rjukan.

World Cupen på Gaustablikk viste at den nye parallell-øvelsen falt i god jord for de fleste. Den er publikumsvennlig og burde i grunn kvalifisere som egen OL-gren!

Åpning av Rjukan Ice Park

  Isklatrerne gjør seg klare: David Durkan, Pimba Tenjing, og Jon Haukåssveen

  

Fredag åpnet Rjukan Ice Park i Vemorkjuvet - et menneskeskapt klatreparadis.

André Trondsen i Climb Inn AS og Jon Haukåssveen i Telemark opplevelser AS kom på ideen om å lage et anlegg som pumper opp vann fra elven Måna i bunn av Vemorkjuvet til toppen av juvet for så å overrisles ut over den sydvendte fjellsiden.

  – En dag vi satt i Climb Inn og drakk kaffe la vi merke til «Trollfossen» som pumpet overskuddsvann fra kraftverket ut av fjellet, resultatet ble flott is når den til slutt frøs til. Vi hadde snakket om ideen om å lage et menneskeskapt anlegg som kunne styres mekanisk lenge, og til slutt sa jeg til Jon at nå må vi bare gjøre det, sier Trondsen.

Andre Trondsen på Vemorkbrua over juvet

Norges største fryseboks

Haukåssveen forteller at Rjukan lenge har vært sett på som det mest innovative stedet for isklatring i Europa.

– Hit kommer det klatrere fra England, Frankrike, Spania, Nederland og alle de skandinaviske landene. Etter en stund sluttet likevel en del av innovatørene å komme tilbake igjen, fordi de hadde klatret de fleste fossene, sier han.

 For å opprettholde og øke interessen for Rjukan som en av de ledende isklatringsdestinasjoner i Verden var det tvingende nødvendig å iverksette tiltak for å få innovatørene tilbake igjen. Slik at også massene igjen vil komme tilbake til Rjukan år etter år. Han legger også til at isen holder seg ekstremt godt på Rjukan i og med at solen er borte store deler av året.

– Isforholdene her på Rjukan er i særklasse i verdenssammenheng, Rjukan er Norges største fryseboks, og det er bra for folk som elsker klatring, sier han

Andre Trondsen titter ned på sin klatrepartner under åpning av Rjukan Ice Park

Setter Rjukan på kartet

De to klatrerne forteller at det bare er å flytte på dysene så lages det ny is som er klar til å klatres som er helt «fresh».

– Ofte blir fossene fulle av hakk fra isøkser og skruer, men her er isen til en hver tid som ny, sier Trondsen.

De kan også lage ulik vanskelighetsgrad på fossene fra middels til veldig avansert mixklatring.

– Vi jobber nå med å se på mulighetene for å lage overheng for å øke vanskelighetsgraden, og vi oppdager stadig vekk mange nye fordeler med å flytte vann rundt på en naturlig måte.

Jon Haukåssveen på jomfruturen i Isparken

Massivt område

Isparken vil dekke et område på 8000 m2, det er 100 meter i bredde og 84 meter høyt. 20 m3 vann blir pumpet opp og spylt over fjellsiden hver time som så fryses til is. De har også en reservepumpe, og atten dyser som de kan flytte rundt. Vannet som pumpes opp fra Måna er også veldig oksygenholdig og rent noe som gjør at isen fremstår veldig blå i fargen.

– Når vi lyser opp området med spotter, blir resultatet et visuelt smykke i en dramatisk natur. Det er noe «trolsk» over det hele, sier André.

Til topps i Isparken

Desto kaldere jo bedre

Vann i bevegelse som pumpes opp av juvet vil ligge på fire plussgrader, og det vil det være helt til pumpes ut over kanten.

– Det er likevel slik at forholdene blir bedre desto kaldere det er. Den siste tiden har temperaturen sunket med jevnt tempo, og temperaturer fra minus syv ned til minus ti grader er ideelle, sier Haukåssveen.

Klatreentusiastene har også lagt til rette for at det er gratis å klatre i isparken. Så langt har de fått støtte fra Innovasjon Norge, det lokale næringslivet og Tinn kommune som også har bidratt til å finansiere prosjektet.

– Dette er bare første byggefase, og det stopper ikke her. Vi håper på World Cup i isklatring på Rjukan i fremtiden, sier André.

Mange muligheter på fjellet

Gaustafjellet hadde mye å by på sist helg. Nypreparte langrennsløyper, rennskole, alpinkonkurranser, frikjøring fra Gaustatoppen og en utsøkt bufè på Gaustablikk hotell.

Vår lille familie på fire bestemte oss for å tilbringe en helg i Gaustaområdet sist helg. Det er noe vi ikke angrer på.

Først sjekket vi inn på Kvitovatn Fjellstoge som ligger strategisk plassert bare noen hundre meter fra Gaustablikk skisenter. Den ligger også kun få meter fra flotte langrennsløyper som snor seg rundt Kvitåvatn. Etter å ha pakket ut tingene våre, var det på tide med kveldsmat.

Noe for en hver smak

Vi brukte akebrett for å transportere barna ned til Gaustablikk Hotell, som ligger fem minutter unna Kvitovatn Fjellstoge. I spisesalen til hotellet var det virkelig et stort utvalg av de flotteste retter. Røkelaks, gravlaks, røkt ål, hummer, kreps, salater, kaviar, roastbiff, indrefilet, og mye mye mer. Hotelldirektør Jan Stabel hadde virkelig ikke spart på noen ting denne kvelden.

– Det er viktig for oss å kunne tilby våre gjester litt ekstra når de har bestemt seg for å tilbringe noen dager her i helgen, sier han.

Stabell tok meg med på en omvisning og lot meg hilse på kokkene som tilberedte maten vår, mens gjestene sakte men sikkert fylte opp lokalet til rolig taffelmusikk fra flygelet i hjørnet.

Fredag den trettende

Barna på to og fire år, hadde vært eksemplariske under hele måltidet, og det var nesten for godt til å være sant. Selv om det var fredag den trettende, lå det an til å bli den perfekte kvelden på høyfjellshotellet. Jenny på to år hadde sittet og lekt med IPhonen til min samboer, da hun elegant like gjerne bestemte seg for å droppe den opp i vannmuggen, da hun hun var lei av å se på den.

Sondov Øystese, Marcus Lønn, og Andre Mollan

Melding fra Gaustatoppen

Da vi ankom Kvitovatn Fjellstoge igjen og hadde fått lagt barna, tikket det inn en melding på min mobil. «Supre forhold på Gaustatoppen i dag. Vi gikk opp på randoneski, og fikk en nydelig nedfart. Har planer om å ta turen i morgen også. André.»

Selv om ikke heisen inne i Gaustatoppen er i bruk enda, er det mange som allerede har begynt årets sesong med frikjøring. Dette gjelder nok de aller ivrigste, som ikke orker å vente til banen snart åpner.

Drømmefjellet

Ingen ting er som å våkne opp i rolig omgivelser i fjellheimen. Ut av vinduet med utsikt rett på Gaustatoppen farges fjellet rød-gult av sola. For oss som bor på Rjukan som ikke har tilgang til sol store deler av året, er dette bare helt vidunderlig. Etter en solid frokost i felleskjøkkenet, vi delte med to andre familier, var det bare å spenne på seg skiene og hoppe ut i løypa. Med to småtasser som ikke orker de alt for lange turene, smakte det ekstra godt med appelsin og sjokolade til når vi rastet.

Barnebakken

Andre runde med de små, foregikk på Gaustablikk skisenter. Igjen var det bare å bruke akebrett ned til skisenteret. Helena på fire år bestemte seg for å prøve slalåmski for først gang, noe hun fikk låne gratis. For lille Jenny som nettopp har fylt to år, var akebrett mer en bra nok. Barnebakken er gratis og ligger rett ved selve skisenteret, kun få meter fra alpinanlegget. Det var stor aktivitet i bakkene lørdag formiddag og det var også rennskole med selveste Kjetil Andre Aamodt. Inne i kafeen på Gaustblikk skisenter traff vi Tellef Flatmark Larsen med en glinsende pokal i hånda.

 

– Jeg vant andre plass i tolvårsklassen, selv om jeg bare er elleve år, sier han og legger  stolt til

– Jeg har vært skadet hele sesongen, og dette var bare min tredje tur i år.

Tid for middag

Det var mange som hadde tatt turen opp til Gaustablikk skisenter, og mens musikken skrues opp over anlegget, bestemte vi oss for å dra hjemover for å lage middag. Det er veldig sosialt og hyggelig å lage mat med andre folk i et felleskjøkken, det er en fin måte å treffe nye mennesker på. Barna hjalp til så godt de kunne med å tilberede maten. Resten av kvelden gikk med til spill, før vi sovnet tidlig etter en lang dag på fjellet.

Søndagen tilbrakte vi også  i bakkene, før vi pakket sammen og forlot fjellet for denne gang.